BLÅtur

BLÅtur i Rambergsveien i anledning Arna trefestival 2018.

20180422_131221

Små figurer og andre uttrykk å oppdage i skogen i dag.

 

 

Og noen ganske store figurer også.

IMG_5015Fra min performance, «Blåmann». I et superfint tre!

Jeg var siste punkt på programmet, så fikk ikke sett de andre desverre. Men alle var veldig fornøyde, og det var bra oppmøte.

 

IMG_1375                             En fornøyd og sliten gjeng. Komiteen for trefestivalen.                                                                                                                                                        Margit, Krister, Torunn, Nieves og Adela.

 

Arna trefestival 2017

logo

Da var det klart for vårens vakreste eventyr igjen, Arna trefestival.  I år har vi for første gang et tema for utstillingen; KOMMUNIKASJON.

Vi har også veldig ulike utstillere som profesjonelle kunstnere, SFO, utviklingshemmede, ungdomsskole og flere.

Vilde og David sammen med sitt tre.       Tandemsykkel fra Rostadheimen.

 

Ådnahall kulturverkstad fikk ny fasade for anledningen,

ådnahall

Og vi hevet nivået på festivalen med kjempefin logo, og guidet omvisning som en del av åpningsarrangementet.

.IMG_1119

Og så har vi laget egne informasjons- stasjoner der man finner  kart over området og gjestebøker. Utstillingen står til 14. mai. Se mer her.

En tur i kulturen

 Drammen/ Oslo/ Høvikodden

En liten tur til den store hovedstaden, utstillinger, inspirasjon, overveldende inntrykk.  Hovedgrunnen til å dra var for å se utstillingen til John (Kåre Raustein) på Buskerud Kunstnersenter i Drammen. Jeg var så heldig å få en privat omvisning med John etter stengetid.

 

John Kåre Raustein:                                                                                                         «Si det går godt. Si det går bra. Si det igjen.»

john 2Foto: Øystein Thorvaldsen

Det er flere fine bilder fra utstillingen på nettsida til Buskerud Kunstnersenter.     Bilder: Buskerud kunstnersenter/ Øystein Thorvaldsen                                                                               Ta også en titt på nettsida til John.

Min opplevelse

Hele utstillingen er som å vandre inn i et sammenhengende kunstverk. Du forsvinner inn i en annen verden. Det er litt eventyrskog, der stemningen kan være trygg og god, skummel og mørk. Jeg fylles av melankoli, vage erindringer fra barndommen kommer til live igjen.

Kjenner jeg en anelse lukt av jord, kjeller, mugg?                                                                        Figurene krever virkelig noe av deg. Hjelp, var det en av dem som tok på meg?                        Og lager den figuren der en lyd?                                                                                                                    Hvorfor ble det plutselig så kaldt i rommet?

Har du noen gang opplevd en helt klar følelse av et minne, men selve minnet får du ikke tak i, ikke klart og tydelig i hvert fall. Allikevel er den følelsen du sitter igjen med om dette minnet helt tydelig for deg? Den kan være tilstede som en bestemt farge, lukt, følelsen av et materiale, og hver gang du møter denne fargen/ lukten / materialet er du tilbake i dette minnet, og irriterer deg over at du ikke husker det skikkelig.                                                      Flere av arbeidene gir meg denne opplevelsen.

Jeg opplever det som at følelser og erindringer har blitt form og materiale. Og ved hjelp av form og materiale fremkalles følelse og erindring. Mine assosiasjoner var noen helt andre enn de John hadde hatt, men jeg kan love deg at de var sterke og ekte.

John 1              Foto: Øystein Thorvaldsen

 

 

Ingrunn O. Myrland på Soft                                                                                     «En form for hukommelse»

 

Se mer om denne utstillingen her.

 

Dette var en utrolig fin utstilling. Det var tydelige referanser til kvinne/ morsrolle, med et formspråk og en materialbruk som gav et vart og nært uttrykk, og assosiasjoner også uavhengig av dette. Og så var den noe så enkelt som vakker.

 

 

 

 

Yayoi Kusama på Henie Onstad Kunstsenter                                                         «I uendeligheten»

Yayoi

Denne utstillingen var liksom et «must», når jeg allikevel var i Oslo, og jeg hadde gledet meg til den. Jeg tror faktisk den var akkurat så fantastisk som forventet, men det ble litt ødelagt av at det var alt for mange folk inne i rommene. Vi sto i flere køer for å se inn i de ulike kubene, for så å bli jaget ut igjen etter få minutt av vaktene, «det er kø her, følg på, gå videre».  Det er veldig hyggelig å se at så mange er interessert i en kunstutstilling, det er ikke hverdagskost i Norge. Opplevelsen ble bare litt ødelagt for meg på grunn av dette….

Mer om utstillingen og kunstneren på Henie Onstad sin nettside.